onsdag 22. august 2012

Vårt konkurransesamfunn.


Konkurranse er noe som alltid har eksistert i større eller mindre grad både blant mennesker og dyr.
Samfunnet vi lever i idag betaler gladelig en tohundrelapp for å se folk sparke en lærball frem og tilbake på en gressmatte i 90 minutter, det er greit nok det. Denne oppfinnelsen jeg snakker om gir stadig de mindre fysiskaktive laken-hvite ungdommene, som bor i kjelleren til «ho mor» noe av den samme følelsen. Men disse bruker derimot gladelig flere tussen på det nyeste av duppeditter.



Økland kaller fysisk trening som sparer det norske helsevesenet flere milliarder i året sløsing med tid og penger? Hva kaller man det å sitte og stirre på ett plastikk objekt fult med bittesmå lyspærer i opp til flere døgn da? I løpet av disse timene utfører laken-hvit hudene flere forskjellige ritualer på det de kaller «musa si», noe som Darwin og den Hellige Skaper så godt vet, er «mus» noe disse guttene aldri egentlig skulle ha tuklet med.
Alt dette for å gi de mindre begavede menneskene som kanskje ikke er istand til å løpe rundt som gale på jakt etter en lær-klump, en smak av seier, med et hint av det motsatte kjøn.

De får en smak av seier gjennom å bekjempe fiender i flere «spennende» spill, dette gjør de ved hjelp av små trykk på tastaturene og lett gymnastikk på musa. Disse så kalte «gamerene» blir ofte veldig følelsesmessig involvert de kan finne på å knuse det hellige utstyret, ofte mot pulten de sitter ved. De blir også veldig avhengige og dropper lett skolearbeid for å få berørt disse høyt elskede gjenstandene.
Alt dette gjør de for å få vise det frem da de rotter seg sammen på så kalte «LAN-parties» (selvfølgelig er det bare gutter til stede på disse «festene») for å få vist hvem som er best og har det kuleste utstyret, som da danner noen, om man kan kalle det vinnere og enda flere tapere som selveste Økland snakket om.

Om det da er noen personer som ikke har peiling på hvilken fæl oppfinnelse dette da kan være, vennligst skru av PC-en, mvh Elias Halkjelsvik.