Vårt konkurransesamfunn.

Konkurranse er noe som alltid har eksistert i større eller mindre grad både blant mennesker og dyr.

Samfunnet vi lever i idag betaler gladelig en tohundrelapp for å se folk sparke en lærball frem og tilbake på en gressmatte i 90 minutter, det er greit nok det. Denne oppfinnelsen jeg snakker om gir stadig de mindre fysiskaktive laken-hvite ungdommene, som bor i kjelleren til «ho mor» noe av den samme følelsen. Men disse bruker derimot gladelig flere tussen på det nyeste av duppeditter.

Økland kaller fysisk trening som sparer det norske helsevesenet flere milliarder i året sløsing med tid og penger? Hva kaller man det å sitte og stirre på ett plastikk objekt fult med bittesmå lyspærer i opp til flere døgn da? I løpet av disse timene utfører laken-hvit hudene flere forskjellige ritualer på det de kaller «musa si», noe som Darwin og den Hellige Skaper så godt vet, er «mus» noe disse guttene aldri egentlig skulle ha tuklet med.

Alt dette for å gi de mindre begavede menneskene som kanskje ikke er istand til å løpe rundt som gale på jakt etter en lær-klump, en smak av seier, med et hint av det motsatte kjøn.

De får en smak av seier gjennom å bekjempe fiender i flere «spennende» spill, dette gjør de ved hjelp av små trykk på tastaturene og lett gymnastikk på musa. Disse så kalte «gamerene» blir ofte veldig følelsesmessig involvert de kan finne på å knuse det hellige utstyret, ofte mot pulten de sitter ved. De blir også veldig avhengige og dropper lett skolearbeid for å få berørt disse høyt elskede gjenstandene.

Alt dette gjør de for å få vise det frem da de rotter seg sammen på så kalte «LAN-parties» (selvfølgelig er det bare gutter til stede på disse «festene») for å få vist hvem som er best og har det kuleste utstyret, som da danner noen, om man kan kalle det vinnere og enda flere tapere som selveste Økland snakket om.

Om det da er noen personer som ikke har peiling på hvilken fæl oppfinnelse dette da kan være, vennligst skru av PC-en, mvh Elias Halkjelsvik.

Fremtidens verdier i samfunnet

Nivå 3:

Skriv et blogginnlegg der du diskuterer hvilke verdier du synes det er viktig at vi tar vare på i samfunnet vårt. Hvilke verdier bør/ skal et godt samfunn bygge på?

Jeg synes det er veldig viktig å ta vare på folkeskikk og fornuft som å hilse på hverandre, ikke være frekke mot andre uten grunn, klassikeren; reise seg opp for eldre på bussen. Slike ting gir et stort bilde og inntrykk for truister dette beskriver hvordan hele landet er, om folkegruppen er hyggelig og imøtekommende eller sinte og grinete. Om du følger dette skal du vite at dette lyser opp dagen til de du møter, folk blir glade og gjør det samme tilbake og til andre.  

Jeg synes det også er utrolig viktig å høre på folket eller flertallet selv om det kan være litt tungt i enkelte tilfeller, det lønner seg, det skal være folket som bestemmer i det landet de bor i. Selv om du kanskje ikke får det akkurat som du vil, kanskje må du gå litt ned i lønn, jobbe litt mer, betale litt mer? Dette for at folket i gjennomsnitt får det mye bedre, slik som vi har det i Norge.

Respektere og ta vare på de eldre er også viktig, disse har vært med på å bygge opp det flotte landet vi har i dag. De har stort sett jobbet hele livet i mye hardere forhold en det vi gjør i dag. De har også mer kunnskap og erfaring en det vi ungdommer har, men i enkelte tilfeller kan det hende vi har rett.

                Jeg synes det også er viktig at vi forsetter å utvikle oss, finne nye løsninger. Vi tenker kanskje at vi har utviklet og funnet opp alt og at det ikke kommer noen store nye løsninger. Hvordan vet vi dette? Det kan godt hende folk tenkte det samme for tusen år siden, men se på oss i dag! Det er fremdeles mange ting vi mangler forklaringer på og løsninger for, for eksempel universet, kreft og andre uforklarlige ting.

Håvamål

16 - Nynorsk

Ein stakkar tenkjer han får leve, der han dreg seg ifrå strid.
Men alderdommen gir ingen fred til den som blei spara for spyd.

Eg tolkar dette som at å bli redda frå sin overmann er nokke av det verste som kan skje ein mann, han vil ha skam med seg til grava. Eldre blei respektert mye før i tida, men ikkje når du har juksa deg unna døden i krig.

Odin - Kongen av himmelen, kongen av krig, død og seier.

Nøklene

Under andre verdenskrig drev min oldefar, Bernard Hansen, en jernvarehandel i Gamlebyen. En venn av han satt fengslet der. En natt klarte han å få tak i nøklene til alle dørene i fengselet, han rømmte. Bernard bodde rett uten for Gamlebyen ved vollgravene. Fangen kom am pusten inn i stua, han ropte «Jeg har rømt, jeg har rømt!». De kom i kontakt med noen som kunne smugle han ut av Norge og over til Sverige men, først måtte de kvitte seg med nøklene. Det hele endte opp med at Bernard måtte kaste nøklene i vollgrava. Dagen etter kom noen tyske fangevoktere å sa at han måtte bytte alle låsene i fengselet.

Edit

Spørsmål til "Pakkis" boka. Eg har valt å diskutere «Kva vil forfattaren formidle gjennom boka?», fordi det er eit spørsmål eg har stilt meg sjølv fleire gonger mens eg har lest boka. Han hopper ofte mellom scene, frå diskoteket til sitt eiget heim, frå T-bana til sine eigene tankar derfor er det vanskeleg å følje med og ta poenget. Derfor synes eg dette er et viktig spørsmål.

I boka har Sajjad akkurat begynt på vidaregåandeskule og dratt ifrå vennegjengen sin som alltid skulle prøve alkohol og festing til ein ny rasistisk kvardag. Sjølv om ein ikkje er kvit i huda er ein ikkje mystisk og rar slik dei fleste ungdommar på slutten av 80-talet trudde. Han tar opp at det ikkje er slik at alle innvandrar gutar er kriminelle og farlege, men helt vanlege som norsk ungdom. Han viser også kvar strengt mange innvandrar har det i heime. Han fekk eigentlig ikkje lov til å gå ut, men han gjorde det likevell for å vere som dei andre innvandrar gutane. Det er mykje å tenke på og rundt når ein lesar ein bok som dette. Er det verkelig sånn at alle norske ungdommar er rasistiske? Det trur ikkje eg, men det kan hende det har vert sånn. Det var ikkje så vanleg å sjå ein farga gut, på toget, derfor ble det mykje baksnakking og rykte rundt innvandrar. Spesielt frå Pakistan sidan dei kom hit for å hjelpe Norge med arbeids ledigheit, og nå blir dei nærmast kasta ut igjen, noe forfattaren nemner fleire gonger. Det einaste eg reagera på er kvar mykje rasisme det faktisk var på den tida og alle tankane rundt innvandrar. Alt frå lukta til klene dei hadde på seg, som eigentleg var normalt for dei. Han viser oss ein historie frå ein annen vinkel enn det eg ser i kvardag. Kva vil forfattaren formidle gjennom boka? Eg trur han vil sette ein innvandrarungdoms kvardag i perspektiv. Det å ikkje føle seg heime i sitt eiget heimland eller i sinne foreldres fødeland. Han viser oss korleis det var å vekse opp i eit ukjent land med en ander leidas kultur, å leve som ein innvandrar i Norge på 80-talet.  

Elias N. Halkjelsvik

Flerspråklighet faktasetninger

De fleste land er flerspråklige fordi de har flere minoritetsspråk I tillegg til de offisielle.

Til sammen var 33 forskjellige morsmål representert ved skolen.

De flerkulturelle miljøene har på flere matter påvirket norskkultur.

Status og maktforhold mellom språkbrukere avgjør hvorvidt et språk blir påvirket av et annet.

Siden innvandrergruppene i Norge har forholdsvis liten innflytelse, er det derfor ikke rimelig å tro at norsk vil bli nevneverdig påvirket av minoritetsspråkene.

Også blant enkelte norske ungdommer er det blitt populært å snakke med utenlandsk aksent ved å stykke opp setningsrytmen.

Slangen blir et slags kodespråk som bare de innvidde forstår.

Det mest sannsynlige er at flertallet i neste generasjon kommer til å regne norsk som morsmålet sitt.

I Norge er mer en hundre ulike språk representert.

Mange innvandrere kommer til å fortsette med å bruke morsmålet sitt blant familie og andre fra samme språkområdet.

Det mest sannsynlige er at språkutviklingen vil være forskjellig, at de forskjellige minoritetsspråkene bil bli påvirket av den tette kontakten med norsk.

Spørsmål til "Pakkis" boka

Eg har valt å diskutere «Kva vil forfattaren formidle gjennom boka?», fordi det er eit spørsmål eg har stilt meg sjølv fleire gonger mens eg har lest boka. Han hopper ofte mellom scene, frå diskoteket til sitt eiget heim, derfor er det litt vanskeleg å følje med og ta poenget. Derfor synes eg dette er et viktig spørsmål.

I boka har Sajjad akkurat begynt på vidaregåande skule og dratt ifrå vennegjengen sin som alltid skulle prøve alkohol og festing til ein ny rasistisk kvardag.

   

Kva vil forfattaren formidle gjennom boka?

Eg trur han vill sette ein innvandrar ungdoms kvardag i perspektiv, det og ikkje føle seg heime i sitt eiget heimland eller i sinne foreldres fødeland. Sjølv om man ikkje er kvit i hauden er man ikkje mystisk og rar slik dei fleste ungdommar på slutten av 80-talet trudde. Han tar opp at det ikkje er slik at alle innvandrar gutar er kriminelle og farlege, men helt vanlege som norsk ungdom. Han viser også kvar strengt mange innvandrar har det i heime. Han fekk eigentlig ikkje lov til å gå ut, men han gjorde det likevell for å vere som dei andre innvandrar gutane.

Det er mykje å tenke på og rundt når man lesar ein bok som dette. er det verkelig sånn at alle norske ungdommar er rasistiske? Det trur ikkje eg, men det kan hende det har vert sånn.  Det var ikkje så vanleg å se ein farget gut, på toget, derfor ble det mykje baksnakking og rykkjer rundt innvandrar. Spesielt frå Pakistan siden dei kom hit for å hjelpe Norge med arbeids ledigheit, og nå blir dei nærmast kasta ut igjen, noe forfattaren nemner fleire gonger.

Det einaste eg reagera på er kvar mykje rasisme det faktisk var på den tida og alle tankane rundt innvandrar. Alt frå lukta til klene dei hadde på seg, som eigentleg var normalt for dom. Han viser oss ein historie frå ein annen vinkel enn det eg ser til kvardag.

Elias N. Halkjelsvik